Med unntak av enkelte lokale case-studier har musikkhallens historie tidligere vært presentert primært gjennom linse av Londons haller. Denne boken tar sikte på å korrigere denne skjevheten ved å plassere musikkhallens historie i en nasjonal kontekst. Kift argumenterer for at før 1890-årene var hallene rettet mot et hovedsakelig arbeider- og lavmiddelklassepublikum, bestående av begge kjønn og alle aldre, og at de spilte en avgjørende rolle i å gi disse samfunnsgruppene en sterk og selvsikker identitet. Halenes evne til å opprettholde en distinkt klassebevissthet var en av deres største styrker, men denne faktor var også årsaken til mange av de kontroversene som omga dem. Disse kontroversene står sentralt i boken, hvor Kift behandler dem som testcaser for vertikale og horisontale sosiale relasjoner, og gir nye innsikter i det britiske samfunnet og politikken i det nittende århundret.
