Denne boken undersøker den sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle konteksten i første århundre e.Kr. Jødedommen opplevde en krise av kulturell erosjon som følge av romernes inntog i det forrige århundret. Forfatteren beskriver først hvordan utenlandsk dominans truet det jødiske samfunnet, blant annet ved å presse mange mennesker fra landsbygda til å flytte inn i byene. Videre drøfter han hvordan ulike jødiske grupper forsøkte å bevare sin kulturelle identitet gjennom sine definisjoner av hva det vil si å være jødisk, samt de etiske kodene de utviklet. Boken utforsker grupper som fariseerne, sadukeerne, zelotene, essenerne, og Johannes Døperen med sine tilhengere. Forfatteren plasserer Jesus' lære i sammenheng med disse gruppenes lære, og argumenterer for at Jesus var dypt forpliktet til verdiene i den jødiske tradisjonen, selv mens han foreslo radikale endringer som han mente ville medføre fornyelse.
