I denne boken argumenterer Patrick Lonergan for at klimakrisen krever en ny tilnærming til studiet av teaterhistorie. Han utvikler denne tanken gjennom en analyse av hvordan teaterrevivaler finner sted i Anthropocene-epoken. Ved å sette opp gamle skuespill på nye måter kan man synliggjøre økologiske eller miljømessige elementer som tidligere har vært oversett. Disse aspektene kan, i noen tilfeller, ikke ha blitt bevisst inkludert av de opprinnelige forfatterne eller skaperne, men vil likevel være merkbare for publikum. Lonergan utforsker disse forbindelsene gjennom casestudier fra den moderne irske teaterscenen, inkludert revivals av skuespill av Shakespeare, Lady Gregory og Samuel Beckett, fremført av fremtredende irske teatergrupper som Rough Magic, Druid Theatre og Company SJ. Boken viser til slutt hvordan teater kan bidra til debatter om Anthropocene, og åpner opp for nye veier innen teaterpraksis og kritikk.
