Dette er den første omfattende kommentaren til dikt av Theocritus siden Gow sin utgave fra 1950, og det er også den første som utnytter den nylige revolusjonen innen studiet av hellenistisk og romersk poesi. Diktet som er inkludert i dette bindet (Idyller 1, 3, 4, 6, 7, 10, 11 og 13) er hovedsakelig de bucoliske diktene, som gjennom sin innflytelse på Vergil, etablerte den vestlige pastorale tradisjonen. Kommentaren har et litterært fokus - både på hvordan Theocritus utnyttet den klassiske arven for en ny type poesi, samt hva denne poesien betydde i det tredje århundre f.Kr. Kommentaren, sammen med introduksjonsessayene til hvert dikt, bidrar betydelig til forståelsen av denne ekstraordinære poetiske formen. Introduksjonen utforsker betydningen av ‘bucolic’, presentasjonen av et stilisert landskap, betydningen av eros i den bucoliske verden, og Theocritus’ verbale og metriske stil.
