I mange år har gresk religion vært studert av forskere med kristne forutsetninger. Dette har ført til en oppfatning om at gresk religion er ganske ulik kristendommen, der fokuset ligger på spesifikke handlinger (orthopraxy) snarere enn bestemte troer (orthodoxies). Denne boka utfordrer denne tankegangen ved å undersøke hvordan de antikke grekerne, både gjennom religiøse praksiser og gjennom religiøs tanke og litteratur, engasjerte seg i en vedvarende diskusjon om gudernes natur og hvordan de ble representert og tilbedt. Forfatteren graver dypt i holdningene til gudene som ligger implisitt i kultpraksisene, og analyserer troene om gudene som er innebygd i en rekke ulike tekster og kontekster, som komedie, tragedie, retorikk, filosofi, blodsoffer, myter og andre former for fortellinger. Resultatet er et rikere bilde av det overnaturlige i antikkens Hellas, samt en rekke nye spørsmål om hvordan synet på og forholdet til gudene har endret seg over tid.
