Thinking about Animals in Thirteenth-Century Paris

I boken 'Thinking about Animals in Thirteenth-Century Paris' utforsker Ian P. Wei hva teologer ved Universitetet i Paris i det trettende århundre forsto om grensene mellom mennesker og dyr. Wei demonstrerer det store mangfoldet av oppfatninger om likhet og ulikhet, og hvordan disse begrepene ble holdt i en produktiv spenning. Gjennom en grundig analyse av sentrale teologiske verk, inkludert skrifter fra William of Auvergne, Summa Halensis, Bonaventura, Albert den Store og Thomas Aquinas, belyser han deres tilnærminger til menneskers forhold til dyr. Teologene anså det som nyttig å diskutere både dyr og mennesker sammen, særlig når det gjaldt spørsmål knyttet til dyrenes kunnskap og atferd. Dette gjaldt temaer som skapelse, syndefall, guddommelig forsyn, himmelens vesener, engler og demoner, samt dyder og lidenskaper. Selv om de ofte understreket at dyr var skapt for menneskers nytte, og av og til betraktet dem som redskap brukt av Gud for å forme menneskelig atferd, fungerte dyrene også som analytiske verktøy for teologene selv. Denne studien avdekker dermed hvordan dyr ble en avgjørende ressurs for å generere kunnskap om menneskets plass i universet.