I sin tidlige historie har islam møtt ulike religiøse samfunn, både i Arabia og i de områdene som ble erobret under islams ekspansjon. Som en dominerende makt hadde muslimer muligheten til å forme disse relasjonene ut fra sitt eget verdensbilde og sine trosoverbevisninger. I denne originalt utformede og grundige studien utforsker Yohanan Friedmann spørsmål knyttet til religiøs toleranse slik de er presentert i Koranen og i den profetiske tradisjonen. Han analyserer prinsippet om at islam er hevet over alle andre religioner, og diskuterer hvordan dette prinsippet reflekteres i ulike rettslige uttalelser. Boken tar også for seg de ulike tolkningene av det koranske verset 'Ikke er det tvang i religion ...', og bemerker at til tross for meningene som kan utledes fra dette verset, tillot islams lovpraksis utøvelse av religiøs tvang mot manikkeere og arabiske avgudsdyrkere, samt mot kvinner og barn under bestemte omstendigheter.
