I "Two Lives of St. Cuthbert" utforskes de to komplementære livene til Cuthbert, som kaster lys over den sekulære historien fra gullalderen i Northumbria, således også det historiske skiftet fra keltisk til romersk kirkelig praksis som fant sted etter synoden i Whitby. Cuthbert var dypt forankret i den irske klostertradisjonen. Gjennom sitt liv tok han i bruk romerske skikker, og han ble prior og senere biskop av Lindisfarne. Til tross for dette forble kjernen i hans engasjement stort sett uendret; mye av hans senere liv tilbrakte han som en ensom eremitt på Farne-øya, hvor fuglene var hans eneste følgesvenner. De to livene presenterer en interessant kontrast: Det tidlige, anonymt forfattede livet fra 698–705 er klart, kortfattet og preget av Lindisfarne-tradisjonen, hvor Cuthbert fremstilles som den store helgenen fra sitt eget kloster. På den andre siden kaster Bede sitt litterære verk fra 721 lys over Cuthbert gjennom en mer polert og didaktisk tilnærming, som er mer enn dobbelt så lang og tar sikte på å gi leserne en modell for hvordan man kan være en perfekt biskop og munk. Sammen gir disse livene et levende bilde av hans karakter.
