Forholdet mellom livaktige maskiner og menneskelig atferd på en mekanisk måte skapte både fascinasjon og angst i den viktorianske kulturen. Denne samlingen er den første som undersøker den utbredte kulturelle interessen for automata – både menneskelige og mekaniske – i det nittende århundre. Det var i den viktorianske perioden at industrialisering først møtte informasjonsteknologi, og teorier om fysisk og mental menneskelig automatikk ble avgjørende for både vitenskapelig og populær forståelse av tanke og handling. Gjennom et mangfold av essays fra ledende forskere fra ulike disipliner, utforsker dette volumet hva det vil si å være menneske i en vitenskapelig og industriell tid. Det tar også for seg hvordan den viktorianske forskningen og praksisene fortsatt påvirker moderne tanker om rase, kreativitet, sinn og handling.
