Boken "Victorian Photography, Painting and Poetry" tar for seg samspillet mellom litteratur, maleri og fotografi i den viktorianske perioden. Med utgangspunkt i utviklingen av visuell persepsjon på midten av 1800-tallet, undersøker Lindsay Smith hvordan en utbredt lengsel etter en bokstavelig forståelse av se- og oppfattelsesprosessen kommer til uttrykk. Dette temaet belyses gjennom estetiske teorier fra John Ruskin, den tidlige poesien til William Morris, samt malerier av Pre-Raphaelite-bevegelsen og kombinasjonsfotografi. Smith illustrerer hvordan kameraets nykomne rolle i det 19. århundrets kultur ikke bare forvandler måten vi ser på, men også påvirker viktige sosiale, estetiske og filosofiske kategorier. Gjennom en grundig utforskning av fotografisk diskurs, viser hun hvordan både Ruskin og Morris fremfører en kritikk av den tidligere kartesiske perspektivmodellen for syn.
