I det siste året av annen verdenskrig, da intense defensive kamper bredte seg over tysk jord, ble Tyskland rammet av en bølge av intra-etnisk vold. Bastiaan Willems presenterer den første studien som undersøker Wehrmachts innvirkning og atferd på eget territorium, med særlig fokus på de tyske enhetene som kjempet i Øst-Preussen og dens hovedstad, Königsberg. Willems viser at Wehrmachts retrett mot Tyskland, etter tre års brutal kamp på Østfronten, bidro betydelig til den voldsom økningen i vold som fant sted over hele landet rett før nederlaget. Soldater som kom med en dypt inngrodd barbarisk tankegang, utviklet på Østfronten, påvirket umiddelbart miljøet i de operasjonsområdene de befant seg i, samt nazi-Tyskland som helhet. Willems etablerer hvordan normene til Wehrmacht som en tilbaketrekende armé påvirket atferdsmønstrene på hjemmefronten, og argumenterer for at deres tilstedeværelse økte tilbøyeligheten til å utføre vold i Tyskland.
