Det pågår for tiden en omfattende debatt innen humaniora og samfunnsvitenskap om begrepet kollektiv hukommelse, men det er lite enighet om hva dette egentlig innebærer. Denne boken har som mål å gjennomgå ulike forståelser av begrepet for å skape bedre klarhet og sammenheng i diskusjonen. Bygget på denne gjennomgangen, presenterer James V. Wertsch en spesifikk versjon av kollektiv erindring, som er forankret i bruken av 'tekstuelle ressurser', med særlig fokus på narrativer. Dette fører ham inn i de unike egenskapene ved narrativ som former denne prosessen, samt problemstillinger knyttet til hvordan disse tekstressursene produseres og konsumeres. Wertsch illustrerer disse generelle ideene ved å undersøke den raske og omfattende transformasjonen av kollektiv hukommelse under overgangen fra sovjetisk til post-sovjetisk Russland.
