Boken 'Webern and the Transformation of Nature' undersøker hvordan samfunnet konstruerer en idé om natur og hvilken rolle kunst, spesielt musikk, kan ha i formidlingen av denne ideen. Den tar for seg denne tematikken i sammenheng med Anton Webern, hvis musikk ofte har blitt forstått som abstrakt og autonom. I motsetning til de formelle bekymringene som preger den post-Darmstadt resepsjonen av Webern, argumenterer denne boken for at abstraksjon i musikk må forstås i relasjon til den materielle og historiske virkeligheten den abstraherer fra. Videre fremhever boken at musikkmodernismen blir mer forståelig når den settes i lys av dens underjordiske røtter i romantikkens estetikk.
