Mange føler en misnøye med den nyeste språklige filosofien, samtidig som de er klar over at språk alltid har hatt stor betydning for filosofien, og at dette må fortsette å være tilfelle på en eller annen måte. Ian Hacking undersøker her flere case-studier fra filosofihistorien for å belyse de ulike måtene språk har vært viktig på, samt konsekvensene dette har hatt for utviklingen av fagfeltet. Boken inneholder kapitler om blant annet Hobbes, Berkeley, Russell, Ayer, Wittgenstein, Chomsky, Feyerabend og Davidson. Dr. Hacking avslutter med å spekulere rundt retningene filosofien og språklæring kan ta i fremtiden. Boken gir studenter en stimulerende og bred oversikt over problemer innen teorien om mening og utviklingen av filosofi, særlig i dette århundret. Temaene som tas opp innen språklig filosofi er blant de mest sentrale og aktuelle bekymringene for dagens filosofer, og den historiske tilnærmingen gjør det mulig å introdusere alle hovedtemaene på en konkret og forståelig måte.
