Er det sant, som romanforfatteren Cees Noteboom en gang skrev, at 'minnet er som en hund som ligger der den vil'? Hvor blir de lange, late sommerdagene fra barndommen av? Hvorfor virker det som om tiden komprimeres, går raskere og glipper unna oss etter hvert som vi blir eldre, mens betydningsfulle hendelser fra vår fjerne fortid kan fremstå like klare og virkelige som det som skjedde i går? I denne fengslende og tankevekkende boken utforsker Douwe Draaisma, forfatteren av den internasjonalt anerkjente boken Metaphors of Memory, naturen av det autobiografiske minnet. Med en enestående kombinasjon av akademisk innsikt, poetisk følsomhet og skarp observasjon tar han for seg bemerkelsesverdige fenomener som déjà-vu, nær-døden-opplevelser, minneprestasjoner hos idiot-savants og effekten av ekstremt traume på minner. Denne fascinerende boken stiller nesten like mange spørsmål som den besvarer, og vil utvilsomt berøre deg samtidig som den både utdanner og underholder.
