Denne boken utforsker hvordan estetikk, i bred forstand, spiller en betydelig rolle i Wittgensteins filosofi. Den trekker på en interpretativ tradisjon som vektlegger likheter mellom Wittgensteins tanker og Kants filosofi. I takt med kronologien i Wittgensteins filosofiske arbeid, tar denne boken for seg hans tidlige likestilling mellom etikk og estetikk, samt diskusjonen i hans midtperiode om den normative karakteren av estetiske vurderinger og muligheten for deres rettferdiggjøring. Videre sammenlignes språk og musikk i hans senere arbeider. Helheten av verket skisserer en kontinuerlig tankegang som angår en ikke-konseptuell form for møte med virkeligheten, utviklet i tett samspill med estetikk, og som bidrar til Wittgensteins forståelse av språk og metode i filosofien gjennom hele hans karriere. Denne tittelen er også tilgjengelig som åpen tilgang på Cambridge Core.
