Da Bolsjevikene kom til makten i 1917, hadde de en visjon om at familielivet ville 'visne bort' under sosialismen. De forestilte seg et samfunn der felles spisestuer, barnehager og offentlige vaskerier ville erstatte den ubetalte arbeidskraften som kvinner utførte hjemme. Imidlertid, innen 1936, hadde lovgivning som skulle befri kvinner fra deres juridiske og økonomiske avhengighet, blitt erstattet av stadig mer konservative løsninger som hadde som mål å styrke tradisjonelle familiebånd og kvinners reproduktive rolle. Boken belyser dette tilbakeholdte skiftet, med fokus på hvordan kvinner, bønder og foreldreløse reagerte på bolsjevikiske forsøk på å omforme familien. Den viser også hvordan deres meninger og erfaringer ble utnyttet av staten for å tilfredsstille egne behov.
