I 'Worldmaking and Cuneiform Antiquity' tar Francesca Rochberg for seg hvordan kunnskap eksisterer i både materielle, immaterielle og konseptuelle sfærer. Når vi vurderer verden ut fra andres perspektiver, faller den fysiske ontologien fra moderne vitenskap som en standard for å forstå alternative virkelighetsordninger, enten de er hentet fra etnografiske eller historiske kilder. Boken utfordrer tanken om at premoderne og ikke-vestlige kilder vitner om en ensidig vitenskap, og argumenterer for at det finnes flere vitenskapstradisjoner som praktiseres i henhold til ulike måter å skape verdensbilder på, som avviker fra den moderne vestlige forståelsen. Gjennom en omfattende analyse av kileskriftstekster fra det gamle Babylon, utvider Rochberg antropologien innenfor vitenskapen med et historisk perspektiv. Hun fremhever babylonsk vitenskap som en legitim form for kunnskap, og ikke bare som en mindre utviklet variant av moderne vitenskap, noe som baner vei for nytenkning innen akademiske studier av gamle vitenskapelige tradisjoner.
