Yahweh er det riktige navnet på den bibelske Gud. Hans tidlige karakter er essensiell for å forstå grunnlaget for jødisk, kristen og islamisk monoteisme. Som guddommelig navn forekommer Yahweh kun i forbindelse med folkene i den hebraiske bibelen. Imidlertid er navnet funnet på en egyptisk liste lenge før Israel, som en del av en gruppe i telt-beboernes land, kjent som Shasu. Dette blir utgangspunktet for Daniel E. Flemings nyskapende tilnærming til guddommen Yahweh. I sin analyse bruker Fleming 'folket til Yahweh' som en ledetråd for å forklare hvordan et av de bronsealder-baserte nomadefolkene i indre Levant ga sitt navn til en guddom, som opprinnelig ikke hadde en forbindelse til Israel. I 150 år har det rådende paradigmet for Yahwehs opprinnelse antatt at navnet stammer fra lånte elementer fra folks deserthedene sør for Israel. Fleming argumenterer derimot for at Yahweh ikke ble hentet fra utenforstående. Dette guddommelige navnet er i stedet et bevis på Israels mangfoldige bakgrunn.
