I Flaskehagen møter vi den eldre kvinnen Tamara Pavlovna, som tar det modige valget om å redde den unge jenten Lastotsjka fra et barnehjem under de dystre og grå årene med sovjetisk kommunisme i Moldova. Det som ved første øyekast fremstår som en aktsomhetshandling, viser seg imidlertid å bære preg av en mørk og skremmende sannhet. Lastotsjka har blitt kjøpt for å tjene som arbeidskraft, og i nesten ti år vil hun bli tvunget til å samle flasker i byens gater om natten, utnyttet uten nåde av et system som minner om de dystopiske situasjonene vi kjenner fra Dickens' litteratur. Flaskehagen er mer enn bare en dramatisk historie; det er en dyp utforskning av språklig og kulturell identitet, samt de usynlige båndene som binder oss til vår fortid. Romanen skildrer en verden som balanserer på kanten mellom stillstand og oppløsning, hvor grenser mellom Russland og Europa, kamp og overlevelse konstant flyttes. Denne sterk og gripende fortellingen representerer en hel generasjon av østeuropeiske kvinner, og fremstår både som en autentisk og overraskende reise. Med Flaskehagen, som er hennes andre roman og vant EUs litteraturpris i 2019, tar Tatiana ¿îbuleac kraftfullt opp igjen de sentrale temaene fra sitt forfatterskap og minner oss om de dype følelsene knyttet til mor og identitet.
