I Efeserne 6:4 skriver Paulus: "Og dere fedre, provoser ikke barna deres til vrede, men oppdra dem i Herren, med opplæring og formaning." Her understreker Paulus viktigheten av at kristne fedre må gi sine barn en 'paideia av Herren'. I den antikke verden var begrepet paideia mye bredere enn hva vi i dag forstår som utdannelse. Det handler ikke bare om å ta barna med til kirken, ha enkle andakter hjemme eller gi dem et kristent pensum. I antikken var paideia helhetlig, og det omfattet ingenting mindre enn kultiveringen av fremtidens borgere. Barn ble kultivert både i klasserommet og gjennom hverdagslige erfaringer, som når de gikk til og fra skolen i gatene i sin by. Paideia var en sentral idé for den klassiske tankegangen i antikken, og Paulus’ instruksjoner hadde dermed dype og vidtrekkende konsekvenser.
