I 'Necropolis' gir Boris Pahor en gripende skildring av sine opplevelser som fanget og medisinsk personell i nazistenes konsentrasjonsleire under annen verdenskrig. I løpet av de siste fjorten månedene av krigen befant han seg i forferdelige forhold i leirene Bergen-Belsen, Harzungen, Dachau og Natzweiler-Struthof. Tjue år senere, under et besøk til de bevarte restene av en leir, strømmet minnene tilbake til ham: de utmagrede fangene, de slitne, stripete uniformene og sykehuset som stank av dysenteri og død. 'Necropolis' er Pahors rystende beretning om å yte medisinsk hjelp til fangene midt i leirenes brutale realiteter, samtidig som han forsøker å håndtere skylden for å ha overlevd når millioner av andre mistet livet. Dette verket er ikke bare en klassisk fremstilling av Holocaust, men også et sterkt vitnesbyrd om hukommelse og refleksjon.
