Joseph Grimaldi (1778-1837), sønnen av en sinnsyk italiensk immigrant, var den mest berømte av engelske klovner. Han var den første til å bruke hvit ansiktsmaling og iføre seg iøynefallende, fargerike klær, noe som fullstendig transformerte klovnerollen i pantomimen og ga den et ikonisk preg, likt Chaplins vagabond eller Tommy Coopers tryllekunstner. Som en av de første kjente komikerne, kunne Grimaldi telle Lord Byron og skuespilleren Edmund Kean blant sine venner, og hans memoarer ble redigert av den unge Charles Dickens. Men bak scenefargen skjulte det seg en dyp kamp mot depresjon, og livet hans var preget av tragedier. Hans første kone døde i barsel, og sønnen ville senere drikke seg ihjel. Den ytre gleden og tåpeligheten i hans opptredener maskerte et mørkt og trist personlig liv, og bidro til å skape den moderne figuren av den dystre, brooding komikeren. Joseph Grimaldi etterlot seg et uutslettelig preg på det engelske teateret og forestillingskunsten, men hans arv handler om menneskelig kamp, om å kjempe mot indre demoner og gi alt i sin kunst.
