Kristendommen har ofte vært skeptisk til menneskets fantasi, og har gjerne likt den med det som er imaginært eller bare oppdiktet. I den sekulære verden blir kunsten ofte betraktet som lite mer enn en kilde til underholdning. I boken "Lifting the Veil" utforsker Malcolm Guite visjonen som ligger til grunn for all hans skriving – nemlig at det finnes en strålende virkelighet i bunnen av alt, som vårt sløve blikk ofte overser. Guite mener at fantasi er en del av Guds bilde i oss og at den kan vekke oss til bevissthet om Guds tilstedeværelse og sannhet som glitrer gjennom hele skaperverket. Han drøfter hvordan Jesus appellerte til fantasien gjennom sin bruk av historier, parabler og hverdagsmetaforer, noe som ofte rystet folk ut av deres vante oppfatninger av Guds rike. Videre undersøker Guite hvordan poeter og kunstnere som Blake og Coleridge har forsøkt å fjerne det kjedelige 'laget av fortrolighet' som ligger over sansene våre, for å gjenvekke en følelse av undring. Malcolm argumenterer for at en fornyelse av våre kunstneriske fantasier styrker både vår moralske og profetiske fantasi.
