I Norge handler det offentlige årlig om anskaffelser av varer og tjenester for over 600 milliarder kroner, noe som ofte fører til juridiske tvister som involverer advokater og jurister. Når statlige eller kommunale oppdragsgivere foretar kjøp, er det som regel et krav om at anskaffelsen må lyses ut på anbud. Dette åpner for at private leverandører kan gi sine tilbud. Dersom en oppdragsgiver unnlater å sette anskaffelsen ut på anbud, kan det resultere i en ulovlig direkte anskaffelse. Konsekvensene av en slik praksis er at kontrakten kan bli kjent «uten virkning», uavhengig av partenes intensjoner. Regelen om «uten virkning» ble innført i norsk rett i 2012 som en del av implementeringen av EUs håndhevelsesdirektiv for offentlige anskaffelser. Innføringen av denne regelen har skapt betydelig usikkerhet, særlig med hensyn til hvilke vilkår som må være oppfylt for at en kontrakt skal kjennes «uten virkning» samt hvilke rettsvirkninger dette medfører for kontrakten og forholdet mellom partene. Boken "Anskaffelsesrettslig uten virkning" fungerer som en praktisk veileder for å klargjøre denne usikkerheten. Den tar for seg vilkårene for og rettsvirkningene av at domstolene erklærer en offentlig anskaffelseskontrakt som «uten virkning», i henhold til anskaffelsesloven § 13. Denne boken er særlig nyttig for advokater og oppdragsgivere, men også for domstoler, akademikere og andre som arbeider med offentlige anskaffelser.