I 'Brev om humanismen', utgitt i 1947, utforsker Martin Heidegger betydningen av begrepet humanisme i lys av et brev han mottok fra den franske filosofen Jean Beaufret rett etter annen verdenskrig. Beaufret stilte Heidegger en rekke dype filosofiske spørsmål, bl.a. hvordan man kan gi nytt liv til ordet 'humanisme'. Heidegger argumenterer for at humanismens essens, som handler om menneskets menneskelighet, har blitt utvannet gjennom tidens idehistoriske utvikling. For å gjenvinne meningen med ordet er det nødvendig med en ny forståelse av hva som kjennetegner mennesket. I denne sammenhengen peker Heidegger på hvordan gjenoppdagelsen av menneskelighet er en uatskillelig del av hans Værenstenkning. Han tar også opp sine tidligere betraktninger fra sitt hovedverk 'Sein und Zeit', der han reviderer og stiller spørsmål ved flere av sine egne ideer. Videre knytter han an til filosofihistorie, kristen lære, samtidsfilosofiske strømninger, marxismens kritikk av fremmedgjøring, og eksistensialismens perspektiver, særlig de fra Jean-Paul Sartre.
