I løpet av de siste 200 årene har kristendommens plass i Norge gjennomgått en betydelig transformasjon. I 1800 var kristen tro en selvfølge for de fleste, og kirkeplikt styrte mange live. I dagens samfunn er det derimot en bredde av trossamfunn, og mange velger å stå utenfor religiøse fellesskap, noe som har ført til ulike oppfatninger om Gud og moral. Dette har resultert i at en del mennesker ikke lenger identifiserer seg som kristne. Likevel er kristendommen fortsatt en viktig del av den norske kulturarven og en avgjørende faktor i livene til mange. I boka 'Norsk kristendomshistorie 1800-2020' tar Helje Kringlebotn Sødal leseren med på en reise gjennom denne utviklingen, fra en enhetlig statsreligion til et samfunn preget av religionsfrihet, mangfold og subjektiv tro. Gjennom grundige analyser utforsker hun også temaer som revitalisering, kristen enhet, og de mange former for kristne fellesskap som har overlevd modernisering og sekularisering. Dessuten belyser boken samspillet mellom kristendom og de forskellige kirkesamfunn, og hvordan disse interagerer med stat, samfunn og kulturliv. Boken gir en balansert fremstilling av historiske aspekter, og tar opp både kirkelig makt og de utfordringene som har vært knyttet til maktmisbruk og tvangstiltak knyttet til teologi.
