I "Rettens ironi" utforskes utviklingen av rettstenkningen i det norske systemet fra tidlig 1800-tall til i dag. Boken tar for seg den vedvarende spenningen mellom styringsjus og rettighetsjus, et sentralt tema som har preget norsk rettstenkning gjennom tidene. Denne utvidede utgaven av et allerede klassisk verk om norsk rett kommer med nye kapitler som belyser den rettsliberale tradisjonen, den oversette sedeligheten, samt hvordan juridiske strateger har navigert i de skiftende kunnskapsregimene. To anerkjente akademikere har følgende å si om boken: «Dette er en rik bok. [...] Den har et så dristig spenn at leseren svinger mellom beundring og kritikk. For helt å vurdere den må man være filosof, jurist, sosiolog, statsvitenskapsmann, idéhistoriker – og historiker, også det,» skriver Jens Arup Seip. En annen kommentar fremhever bokens akademiske dybde: «Det er et lærd verk. [...] Som jurister er vi vant til å arbeide innenfor det konstitusjonelle rammeverket som er etablert. [...] De bakenforliggende retts- og samfunnsfilosofiske problemstillinger ligger betryggende fjernt fra våre daglige arbeidsoppgaver. Det er bra at...».
