Til tross for et kvart århundre med nasjonale handlingsplaner rettet mot selvmordsforebygging, har ikke selvmordsraten vist tegn til nedgang. I boken 'Selvmordsforebygging' setter Heidi Hjelmeland fokus på den nødvendige forståelsen av suicidalitet. For å forebygge selvmord er det essensielt å utforske mer enn bare kvantitative data og individuell psykopatologi. Hjelmeland utfordrer det rådende «sannhetsregimet», som ofte overser dybden av menneskelige erfaringer. Hun argumenterer for at en ensidig vektlegging av psykiske lidelser kan skygge for de kontekstuelle faktorene som virkelig bærer ansvar for suicidale handlinger. Ved å bruke stemmene til de som har levd med suicidalitet, gir Hjelmeland en ny dimensjon til forståelsen av problemet. Hoveddelen av boken er en grundig gjennomgang av funn fra kvalitativ forskning, som gir et bredere perspektiv på selvmordsforebygging. Med denne kunnskapen som utgangspunkt, fremlegger hun forslag til en ny og helhetlig tilnærming til selvmordsforebygging, som tar i betraktning livserfaringer og kontekstuelle faktorer. Boken er derfor et viktig bidrag til feltet og vil være av stor verdi for alle som ønsker å forstå og forbedre arbeidet med selvmordsforebygging.
