I denne gripende utforskningen av sin egen familiehistorie, tar Delphine de Vigan oss med på en reise for å forstå sin mor. Gjennom intervjuer med eldre slektninger, lydopptak og Luciles egne skriverier, søker hun etter essensen av livet til en kvinne formet av både lys og mørke. Boken utfolder seg som en historie fylt med skjønnhet og livsglede, men også med dype hemmeligheter og stillhet. Den berører temaer som tidlige dødsfall og minnekriser, og avslører innsikter som til tider virker ubegripelige. I møtet med det som er vanskelig å forstå, transformeres den personlige fortellingen til en fiksjon av stor dybde. Delphine står overfor utfordringen med å forene motstridende beretninger, og bruker sin kreativitet som forfatter til å gjenskape morens liv. De Vigan har her skrevet en av sine mest åpenhjertige romaner, som balanserer mellom intens selvinnsikt og medfølelse. "Alt må vike for natten" er et bemerkelsesverdig, universelt gjenkjennelig verk som treffer hjertet på en unik og gripende måte. Lucile var bare tenåring da Delphine ble født, og hun oppdro sine to døtre alene. Som tidligere barnemodell i en bohemfamilie var hun alltid preget av egensindighet og skjønnhet. Men etter hvert som Delphine vokste opp, forvandlet morens sporadiske vemod seg til en dyp fortvilelse. Lucile ble overbevist om at hun hadde telepatiske evner, og følte at hun kontrollerte pariserens metrosystem. Hun ga bort alle pengene sine, ble innlagt på sykehus og mistet grepet om virkeligheten. Unge Delphine ble stående igjen med spørsmålene: Hva var det som endret hennes mor? Hvilke tidlige erfaringer formet henne fra starten av?
