I den gripende romanen "Den smale vei til det dype nord" tar Man Bookerprisvinneren Richard Flanagan oss med på en reise basert på sin egen fars dramatiske liv. Faren, som overlevde de japanske fangeleirene under andre verdenskrig, ga ansikt til de umenneskelige forholdene som fanger ble utsatt for, spesielt i arbeidet med å bygge jernbanen mellom Thailand og Burma. Denne historiske katastrofen er kjent fra den berømte filmen "Broen over Kwai", men Flanagan dykker dypere inn i de psykologiske sporene krigen etterlot seg. Hovedpersonen, Dorrigo Evans, kommer tilbake fra det brutale livet som krigsfange, men står overfor en ny kamp: å finne mening i et liv preget av følelsesmessig tomhet og indre konflikt. Han gifter seg med en kvinne han ikke elsker og følger en vei fylt med skuffelse og resignasjon. Den intense smerte som følger med hans erfaringer, både som fanget og som overlevende, gir leseren et dypt innblikk i de komplekse nyansene av menneskelig moral. Flanagan spør: Hva betyr det å være et godt eller et dårlig menneske, når skillelinjene mellom disse begrepene kan være så tåkete? Gjennom denne romanen blir vi vitne til et liv som er like preget av det som ble mistet som av det å overleve.
