Haugianerne. Enevelde og undergrunn er et gripende og innsiktsfullt verk som tar for seg en betydningsfull epoke i norsk historie. Gjennom boken får leserne et unikt innblikk i hvordan Hans Nielsen Hauge og hans tilhengere, haugianerne, har blitt anerkjent som sentrale skikkelser i norsk kulturarv. I 1804 stod imidlertid situasjonen i Norge i kontrast til dagens oppfatninger. Denne sommeren var København fylt av rykter om en urovekkende bevegelse som hadde fått fotfeste blant folket, der entusiasmen blant haugianerne var så intens at de ble karakterisert som gale og fanatiske, ut av stand til å motsette seg sine egne overbevisninger. Bak denne bevegelsen lå en karismatisk leder som, gjennom ulike skyggefulle økonomiske metoder, hadde samlet en betydelig formue og mobilisert massene mot staten og embetsmennene. I Norge ble denne oppvåkningen oppfattet som en trussel av de etablerte myndigheter, som kalte den en dødelig epidemi, og biskopen i Kristiansand gikk så langt som å sammenligne disse opprørerne med wahhabistenes voldelige opprør i Arabia. Boken stiller kritiske spørsmål ved hvordan slike bevegelser former samfunn og utfordrer autoritet, og tilbyr en ny forståelse av det haugianerne bidro med i kampen for religiøs frihet og sosiale reformer.
