Under Covid-19-pandemien, når grensene forble stengt i over to år, utfordret Torolf Kroglund seg selv ved å bygge sin egen båt uten tidligere erfaring. Resultatet ble en tradisjonell robåt, en pram, konstruert ved hjelp av den tidløse klinkbyggemetoden som ble benyttet av vikingene, nå anerkjent som verdensarv av UNESCO. Mens forfatteren jobber med sitt maritime prosjekt, opplever både han selv og verdens helse alvorlige utfordringer; båtbyggingen blir en symbolsk reise mot personlig innreise og utgang. Båter har historisk sett vært kritiske for migrasjon og kommunikasjon, fra gamle tiders folk som forlot Afrika til dagens flyktninger som krysser havene. Kystkulturen bærer preg av komplekse påvirkninger, og båten har alltid vært et essensielt kommunikasjonsmiddel. Bygget i tre, skaper prosjektet en dyp forbindelse til naturen, da skogen og havet kan sees som klodens grønne og blå lunger. Ved å praktisere bærekraftig båtbygging med eldgamle metoder, styrker Kroglund båndet til miljøet og beriker sin egen forståelse av båtens betydning gjennom tidene.
