I "Hjerterknekt" møter vi Charlotta, som er fylt av fortvilelse når hun ankommer det avtalte stedet, bare for å finne ut at Dan er borte. Spørsmålet som henger i luften er: Vil hun noen gang få se ham igjen? Samtidig har Silja ingen annen utvei enn å ta med seg Konrad og følge lensmannen. Ubehaget hun føler ved fullmånen er åpenbart. Silja har alltid hatt en spesiell aversjon mot denne måneden; den minner henne om skjebnesvangre øyeblikk. Det var fullmåne natten Ole-Leon mistet livet i Tangen, og samme natt skjedde det forferdelige med moren hennes. Da hun reiser seg, bestemmer hun seg for å trekke seg unna fortellingen som Ulla holder på med. "Jeg tror ikke jeg vil høre mer," sier hun, men Ulla, som nettopp skal sette fra seg koppen, stopper opp og ser alvorlig på henne. "Du vil vel ikke høre dette, nei," advarer hun. Hvordan ligger veien videre for Charlotta, Silja og Konrad når mørke hemmeligheter fra fortiden truer med å kaste skygger over fremtiden?
