I boken "Kvinnenes by: en feministisk guide til Oslo" utforsker forfatterne de bemerkelsesverdige kvinnene som har fått gater oppkalt etter seg i hovedstaden. Hvem var Anna Pleym fra Stovner? Hva kjenner vi til Erika Nissen fra Torshov? Og hvordan havnet Ruth Reeses plass, med sitt uvanlige navn, på Grünerløkka? Oslo er en by i kontinuerlig utvikling, hvor nye bydeler og bygninger stadig skyter opp. Likevel er mannsdominansen i byrommet fortsatt påfallende — det er hele åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått veier oppkalt etter seg, og statuer og byster av kvinner er nærmest fraværende. I boka presenteres et kreativt fiktivt kart, som viser hvordan Oslo kunne ha vært hvis kvinnehistorien også hadde fått plass. Her ser vi for eksempel Hegdehaugsveien omdøpt til Amalie Skram, og Jacob Aals gate bli Ellen Gleditschs vei. Boken er en hyllest til kvinner som har bidratt og fortsatt bidrar til Oslos rike historie. Hver 17. mai kunne vi opplevd at tusenvis av skolebarn gleder seg over Aasta Hansteens vei, og ikke bare de tradisjonelle mannsnavnene vi kjenner i dag. Gjennom en grundig og inspirerende tilnærming gir "Kvinnenes by" oss en tankevekkende innsikt i en by der kvinner får sin rettmessige plass.
