Fredag den 19. mai 2000 er en dato som setter en grusom scene i Kristiansand. Klokken er 18.30 når Stine Sofie Sørstrønen (8) vinker farvel til faren sin og sammen med venninnen Lena Sløgedal Paulsen (10) forlater den hvite firemannsboligen i Eidsvollsmanns Mørchs gate. Med seg har de en pose fylt med badetøy, håndklær og halvannen liter Siesta-brus. Stine Sofie har fått nye rulleskøyter fra pappa denne dagen og er ivrig etter å teste dem. Før de tar fatt på denne aktiviteten, planlegger de å ta et kort bad i det friske vannet i 3. Stampe. Været er mildt og perfekt for en morsom dag ute. Jentene beger seg inn på den smale grusveien i Baneheia. Denne dagen markerer starten på en jakt som vil prege både dem og mange andre i årene som kommer. Elleve år tidligere rystet to drap i Baneheia Norge og skapte et nasjonalt traume. De som arbeidet med oppklaringen av disse drapene—journalister, politi, og hjelpepersonell—ble dypest berørt og mange av dem måtte sykmeldes på grunn av det psykiske presset. I dag, over ti år senere, fortsetter ekkoene av Baneheia-saken å påvirke livene til de som var involvert. Hilde Moi gir oss et gripende innblikk i leteaksjonen, den kollektive sorgen, og politiets intense jakt etter sannheten.
