I "Seiobo der nede" tar László Krasznahorkai oss med på en dyp og tankevekkende reise inn i vår lengsel etter skjønnhet og det sublime. Bokens tittel refererer til Seiobo, en japansk gudinne som kjenner de sjeldne øyeblikkene av blomstring fra ferskentrær som skjer hvert 3000. år. For den som er heldig nok til å overvære denne blomstringen, gis evig liv, noe som avspeiler vår moderne avstand til slike mytiske fortellinger, selv om lengselen etter det fantastiske fortsatt lever i oss. Verket, opprinnelig utgitt i 2008, fremstår som et av Krasznahorkais mest sentrale bidrag til litteraturen. Gjennom 17 sammenkoblede fortellinger navigerer forfatteren det tidløse landskapet fra Kyoto til Venezia, fra Paris til Athen med stopper i Grenada og Genève. Hver historie fanger opp essensen av perfeksjon, enten i et statisk bilde av en egretthegre som jakter stille i en elv, de uttrykksfulle grimasene til en No-maske, eller den absolutte nakenheten av et ikon. Med sin melankolske tone og språklige finesse oppfordrer Krasznahorkai oss til å bevare vår evne til å gi full oppmerksomhet til det sublime, og å omfavne kunstens dybde med hele vårt vesen.
