I "Sjakken som var" tar Atle Grønn oss med på en reise tilbake til sjakkens storhetstid før datamaskinene revolusjonerte spillet. Denne boken utforsker sjakkens utvikling fra 1980-tallet og fremover, med et spesielt fokus på den bemerkelsesverdige Simen Agdestein. Agdestein, som besatt en unik sjakkbegavelse, måtte navigere mellom livets fristelser og sitt kall som sjakkspiller. Hans motstand mot sjakkens krav, kombinert med hans talent, gjorde ham til en sentral figur i norsk sjakkhistorie. Ikke bare var han en stjerne på sjakkbrettet, han var også en del av Norges landslag i fotball. Dette mangfoldet bidro til utviklingen av "den norske sjakkskolen", hvor sjakk er åpenbart en sport. Grønn argumenterer for at Agdestein fortjente Egebergs ærespris, men hans største bragdl er utvilsomt oppdagelsen og utviklingen av talentet til den da ni år gamle Magnus Carlsen. Boken gir et dyptgående innblikk i sjakkspillerens indre liv, takket være Agdesteins dagboknotater og unike arkivmateriale, og avdekker hengivenheten til sjakk og den sårbarheten som ofte kjennetegner ekte sjakkspillere på alle nivåer.
