I Platons tidløse verk "Sokrates' forsvarstale" blir vi vitne til den eldre Sokrates på tiltalebenken i Athen året 399 f.Kr. Her konfronteres han med alvorlige anklager om ugudelighet og for å ha korrumpert ungdommen med sine lære. I sin forkjempelse for sannhet og visdom har Sokrates fått muligheten til å forsvare seg, men til ingen nytte – hans skjebne er allerede beseglet. Til slutt blir han dømt til døden, med en straff som innebærer å drikke et fat gift. Teksten inneholder Sokrates’ egne ord og er nedskrevet av hans mest kjente elev, Platon, som var til stede under selve rettsaken. Dette verket reiser viktige spørsmål for leseren: Hva var det egentlig som ledet til Sokrates’ dom, og hvem ville bli ansett som vår tids Sokrates? Hvilke handlinger og meninger kan føre til lignende konsekvenser i dag? Professor i filosofi, Einar Duenger Bøhn, anser forsvarstalen som en ''spirer til det beste innen vestlig tenkning, nemlig humanisme, opplysning og dannelse'' i sitt dyptgående essay om teksten. Han argumenterer for at Sokrates' forsvarstale fortsatt har stor relevans i moderne tid og gir oss et viktig perspektiv på samfunnets syn på kritisk tenkning og ytringsfrihet.
