'En annen sol' er en dypt personlig bok hvor Kolbein Falkeid utforsker sorgen etter tapet av sin kjære datter. I stedet for å forsøke å frigjøre seg fra smerten, velger han å skrive seg inn i den. Boken tilbyr ikke en vei ut av sorgen, men en måte å omfavne den på—en bekreftelse på at tap er en del av livet, og at minner og kjærlighet lever videre. Med sine ord skaper Falkeid en runestein av håp og mening i det som kan oppleves som et stort mørke. I forordene til hans verk er han blitt ansett som en av de mest fremtredende stemmene i norsk poesi, og 'En annen sol' står som en utpost av kjærlighet og mot i møte med livets uforutsigbarhet.
