I "Carbon Technocracy" presenterer Victor Seow en kraftfull analyse av sammenhengen mellom energi og makt, gjennom historien til det som en gang var Øst-Asias største kullgruve. Gruvebyen Fushun i Nordøst-Kina er hjemmet til en monumental dagbruddsgruve, som første gang ble utgravd tidlig på 1900-tallet. Denne gruven vokste til en vidtåpen svelg over de påfølgende tiårene, etter hvert som flere kinesiske og japanske stater forsøkte å utvinne Fushuns angivelig 'utømmelige' karbonreserver. I dag står den uttømte gruven som et både imponerende og skremmende monument over fantasiene om en fossil-fullt fremtid og teknologiene som ble mobilisert i forsøkene på å omsette disse utviklingsdrømmene til virkelighet. Seow bruker den bemerkelsesverdige historien om Fushun-kullet for å kartlegge hvordan fossilt brensel økonomien vokste frem samtidig med oppkomsten av den moderne teknokratiske staten. Han viser hvordan kull ble ansett som en essensiell ressurs for nasjonal rikdom, der kinesiske og japanske byråkrater, ingeniører og industrielle aktører benyttet seg av ny teknologi for å maksimere utnyttelsen av denne verdifulle ressursen.
