Margaret Tait (1918–1999) var en banebrytende filmregissør som mente at ord og bilder skaper en virkelig verden. Hun skrev at i dokumentarer mister virkelige ting sin realitet, og det finnes ingen poesi i det. For Tait var film et poetisk medium, og hennes dikt er verk preget av håndverk og observasjon, med en generøs og uavhengig visjon av verden – dikt som får oss til å se. Sarah Neely, professor ved Institutt for teater, film og tv-studier ved Universitetet i Glasgow, har samlet Taits tre diktsamlinger, hennes novellesamling, artikler fra magasiner og upubliserte notater for første gang, for å tilgjengeliggjøre et fullstendig spekter av Taits skriving. Neelys introduksjon setter Tait inn i sammenhengen av midten av det 20. århundre skotsk kultur, og en omfattende liste over bibliografiske og filmressurser tilbyr en uunngåelig veiledning for videre utforskning.
