I denne gripende biografien utforsker vi Carl Jeppesens liv og hans betydning for arbeiderbevegelsens utvikling i Norge. Selv om han ofte har blitt oversett i historien, var Jeppesen en sentral figur som bidro aktivt til arbeiderklassens kamp. Han startet sin karriere som sosialistisk agitator og ble etter hvert leder for flere viktige streiker i Kristiania. Som formann i det nystiftede Arbeiderpartiet flyttet han seg fra sine danske røtter til en ny hverdag sammen med sin kone, Hulda. Jeppesens tilnærming vekket kritikk fra de mer radikale medlemmene av partiet, særlig på grunn av hans mer borgerlige livsstil og manglende støtte til avholdssaken. Denne boken gir leserne et innblikk i de interne maktkampene som preget den politiske arbeiderbevegelsen, spesielt mellom sosialdemokratene og de revolusjonære som Martin Tranmæl ledet. Et sentralt punkt i fortellingen er Arbeiderpartiets landsmøte i 1918, der de revolusjonære tok makten fra Jeppesen og hans tilhengere, som da ble tapere. Men, som historien viser, seiret etter hvert den sosialdemokratiske linjen på lang sikt, noe som reiser spørsmål om Jeppesens virkelige innflytelse. Gjennom boken får vi en dypere forståelse av en kompleks politisk skikkelse og de utfordringene han møtte, og hvordan hans livsvei speiler bredden av arbeiderbevegelsens historie.
