Tysklands Blitzkrieg-strategi i årene 1939-41 var både overraskende og lynrask. Allierte beslutningstakere var ivrige etter å finne ut hva som lå bak den tyske suksessen, til tross for at de kun hadde tilgang til delvis og ufullstendig informasjon. De feilaktige konklusjonene de trakk, ga opphav til myter omkring Blitzkrieg som har overlevd i flere tiår. Det har blitt hevdet at de tyske seirene i krigens tidlige fase i mindre grad skyldtes nyutviklede stridsvogner og fly, men heller på tyske militære tradisjoner. I stedet for å utvikle en ny krigføring basert på moderne teknologi, integrerte tyskerne de nye våpnene inn i sine eksisterende krigføringsideer. Disse doktrinene la vekt på uavhengig handling, initiativ, fleksibilitet, desentralisert beslutningstaking og mobilitet. Hvordan tyske soldater, særlig de med lavere rang, opptrådte på slagmarken, var sentralt i dette konseptet, og de tyske seirene hvilte på kvaliteten til de små kampenhetene. Denne boken setter fokus på erfaringene til de menige soldatene og gir et unikt innblikk i deres opplevelser.
