Generalen John Bell Hoods tid som leder av den konfødererte hæren i Tennessee viste en tydelig kontrast til hans forgjenger Joseph E. Johnston. Mens Johnston var nødt til å føre en krig preget av manøvrering, der han motarbeidet William T. Shermans gjentatte flankeringsforsøk, unngikk han ofte offensiven. Initiativet lå nesten utelukkende hos Unionen. Når Johnston faktisk valgte å ta imot kamp, var det stort sett fra forsvarte posisjoner, noe som resulterte i at moralen ble svekket etter flere uker med retrett. Under Hoods ledelse ble offensiv krigføring den dominerende strategien. Hood ledet de to største og blodigste kampene i hele kampanjen på bare to dager: angrepet ved Peachtree Creek den 20. juli, og så den avgjørende kampen om Atlanta den 22. juli. Et tredje angrep ved Ezra Church den 28. juli ble initiert av Stephen D. Lee, på egen initiativ. Resultatene av alle tre kampene var imidlertid de samme – blodige nederlag for de konfødererte. Etter disse hendelsene endret Hood sin strategi til en mer defensiv tilnærming.
