Nord-Afrika var en av de rikeste delene av det romerske imperiet, en landbrukskraft i Middelhavet fylt med blomstrende byer og keiserens største imperialistiske eiendommer. Tapet av denne regionen til vandalerne på begynnelsen av 400-tallet e.Kr. var et dødelig slag som bidro til fall av det vestromerske imperiet, samtidig som det inntrådte en periode med tilbakegang for det østromerske imperiet. Jakten på å gjenvinne denne verdifulle regionen ble en besettelse for hver ny keiser i Konstantinopel. Gjentatte ganger mislyktes de østromerske lederne i sitt mål, inntil Justinian I til slutt lykkes på 530-tallet e.Kr. Selv om Nord-Afrikas gjenforening med Roma var kortvarig, anses det gjerne som en positiv utvikling. Ny forskning presentert i denne boken viser imidlertid at Nord-Afrika blomstret under de vandalske herskerne. For dem var det 'Vandal Heaven' – et sted hvor de som den nye eliten fant muligheter til å leve komfortabelt sammen med de sene romerske innbyggerne.
