Denne katartiske samlingen av personlige essayer kaster lys over opplevelsen av å være alene. Noen av historiene er hjerteskjærende, som Jesmyn Wards konfrontasjon med tapet av ektemannen og Dina Nayeris refleksjoner rundt å immigrere til et fremmed land. Andre er mer humoristiske, som Lev Grossmans vemodige fortelling om å dra inn i skogen alene, eller Anthony Doerrs kamp med internettavhengighet. Samtidig hedrer flere av bidragene ensomheten og den klarheten den kan gi, som i Lidia Yuknavitchs sanselige beskrivelse av kvinner og deres begjær.
