I dagens samfunn blir vi stadig minnet på den truende faren for masseutryddelse, både av vitenskapsfolk, medier og populærkultur. Det hevdes at vår menneskelige aktivitet nå fører til en sjette masseutryddelse, sannsynligvis av større omfang enn de fem tidligere geologiske katastrofene som betydelig endret livsforholdene på jorden. Det er en reell frykt for at menneskeheten kan stå i fare for å bli utslettet på samme måte som dinosaurene, som ble utslettet under den siste store masseutryddelsen for omtrent 65 millioner år siden. Hvordan vi tolker årsakene, konsekvensene og de moralske forpliktelsene knyttet til utryddelse er dypt forankret i de kulturelle verdiene som preger enhver historisk epoke. I "Catastrophic Thinking" av David Sepkoski avdekkes det at historien om vitenskapelige ideer om utryddelse de siste to hundre årene – både som et tidligere og nåværende fenomen – har vært betydelig knyttet til de endringene i hvordan det vestlige samfunnet har nærmet seg biologisk og kulturelt mangfold. Det fremstår som selvinnlysende for mange av oss at mangfold er essensielt.
