I løpet av 1990-tallet var troen på en bedre framtid for verden sterk, og utviklingshjelp blomstret i denne perioden. Blokzijl sendte med store forventninger to unge ingeniører innen vei- og vannbygging til Nepal for å bidra til legging av vannledninger. I denne fengslende romanen tar Rob Visser oss med inn i virkeligheten av utviklingssamarbeidet i Nepal, der vi blir kjent med de viktigste aktørene: de autoritære lederne, de som lever av å lage fine ord, og de ambisiøse hjelpearbeiderne som frister med sin sympatisk lidenskap, men også bærer preg av en viss arroganse. Hva er årsaken til at hjelpen noen ganger er effektiv, til tross for mangelfull politikk og kultursjokk som oppstår? Og hvorfor finner vi så mange likheter mellom forvaltningen i Blokzijl og i Nepal? Boken tar oss med bak kulissene i expat-miljøet og gir innsikt i de skjulte dynamikkene. Nepal fremstår som et fantastisk bakteppe, med sin majestetiske og stolte fjellandskap som aldri slutter å fascinere både forfatteren og hjelpearbeiderne.
