I sin søken etter svar på hvorfor urbefolkningen i Nord-Amerika hadde så sterke kropper, lengre livslengde og færre helseproblemer enn deres 'siviliserte' motparter, trakk den amerikanske maleren og historikeren George Catlin direkte forbindelser mellom de 'lukkede munnene' under søvn blant 'indianerne', som han kalte dem, og deres overlegne helse. Catlin ble spesielt fascinert av skjønnheten, styrken, væremåten og det utmerkede helsetilstanden til de innfødte amerikanerne. Han beskrev flere av stammene han møtte som pittoreske og vakre, 'nesten uten beskrivelse'. Da han besøkte gravlundene til de innfødte, la han merke til den ekstremt lave andelen barn begravet der, i motsetning til de mer 'siviliserte' rasene. Overbevist om at sykdommene som plaget mennesker fra den siviliserte verden ikke skyldtes genetikk eller iboende fysiske mangler, begynte Catlin å lete etter den ene store 'beklagelige feilen' som kunne forklare den store helseforskjellen mellom de siviliserte og de innfødte.
